Verdiskaping og bærekraft
For noen tiår siden var nok livet enklere for mange ledere. Så lenge man ikke gjorde noe galt, betalte og behandlet de ansatte i tråd med lover, regler og tariffavtaler, var folk fornøyd.
Skrevet av: Christoffer Ringnes Klyve
I en privat virksomhet måtte man i tillegg sørge for å gå med overskudd. Utfordrende nok, men det var få som snakket om noen høyere mening. Dette var i tråd med datidens rådende forståelse av økonomi, mest berømt oppsummert av Milton Friedman: The business of business is business.
Alle virksomheter har som mål å skape verdier, men stadig færre vil i 2022 definere sitt formål utelukkende i økonomiske begreper. Vanlige formål for norske bedrifter kan handle om «lede an i digitaliseringen av Norge» (Telenor); «å gjøre forbrukernes hverdag bedre» (Orkla), «sørge for mat til verdens befolkning og verne om jordkloden på en ansvarlig måte» (Yara) for å ta tre tilfeldige eksempler høyt oppe på Kapitals topp 500-liste over norske selskaper.
Mindre selskaper har ikke alltid like svulstige formuleringer, men vil ofte snakke om utvikling av lokalsamfunn og skape gode arbeidsplasser. Nystartede IT-selskaper vil gjerne revolusjonere verden ved å skape en løsning på problemer ingen har hørt om.
Milton Friedman var den toneangivende stemmen i Chicago-skolen, en del av universitetet i Chicago. Hans dogme om at en bedrifts formål er å maksimere aksjonærenes økonomiske verdier, har stått sterkt siden 1970-tallet, til stor inspirasjon for politikere som Ronald Reagan, Margaret Thatcher og Kåre Willoch. Friedman døde i 2006, og disse ideene framstår som utdaterte i dag. Selv om jaget etter kortsiktig profitt fortsatt er en viktig drivkraft, er bildet nå langt mer nyansert, og det er ikke bare den politiske venstresiden som har opponert. Willoch var selv en av de fremste representantene for dette skiftet, og opplevde at Chicago-skolens teorier kolliderte med hans egne konservative verdier.
Behovet for mening
Det er flere drivkrefter bak denne utviklingen: En er en voksende forståelse og bekymring for verdens tilstand. En annen er at både ledere og ansatte i virksomheter har behov for mening med det de gjør på jobben hver dag. Stadig færre mener at økonomisk trygghet og inntekt er tilstrekkelig for egen motivasjon, men forventer mer av arbeidsplassen sin: En fortelling om hvilken rolle virksomheten har i samfunnet.
Samtidig kan ikke økonomi ignoreres helt. I boka «Net Positive» av bærekraftsekspert Andrew Winston og tidligere Unilever-sjef Paul Polman, bruker forfatterne menneskekroppen som analogi: Den trenger luft for å fungere; samtidig vil svært få si at meningen med et menneskes eksistens er å puste. På samme måte trenger en bedrift å ha sunn økonomi for ikke bare å kunne overleve, men også å innfri sine formål.
Verdiskaping og bærekraft
Den vanligste definisjonen på bærekraft handler om at økonomiske forhold, sosiale forhold og miljøhensyn må spille sammen, på en måte som ikke undergraver kommende generasjoners muligheter. Dette er også reflektert i FNs 17 bærekraftsmål, som handler om de forholdene FNs medlemsland er blitt enige om er forutsetninger for gode liv: Et minimum av materielle goder, fred og sikkerhet, tilgang på ren energi, gode arbeidsplasser, gode byer og lokalsamfunn, og miljøhensyn som klima, biologisk mangfold og ren natur.
På NNLs lederprogrammer spør vi ofte lederne hva som er viktig for dem, hva deres egen motivasjon er. Det er sjelden mye spor av Friedman.
På programmet Ledelse i Front Bodø våren 2022 snakket deltakerne om;
“gode lokalsamfunn”, “god fiskevelferd”, “rent havmiljø”, “gode offentlige tjenester”, “å skape et godt arbeidsmiljø”, for å nevne noe.
Ja, mange av deltakerne jobber i oppdrettsnæringen eller det offentlige, men i andre bransjer vil vi nok se mye av det samme. Det som motiverer lederne mest er sjelden mest mulig økonomisk overskudd, selv om dette også er viktig for sunn drift.
Bærekraftsmålene
For de fleste virksomheter vil det være mulig å identifisere ett eller flere bærekraftsmål som er særlig relevante for dem. I bærekraftsterminologien handler dette om å formulere virksomhetens påvirkning på samfunnet.
Grovt sett handler dette om to kategorier:
– Positiv påvirkning, som utvikling og salg av løsninger som kutter klimagassutslipp, restaurering av natur, gode arbeidsplasser, likestilling, godt arbeidsmiljø, gode lokalsamfunn, nødvendig infrastruktur osv.
– Negativ påvirkning, som klimagassutslipp, ødeleggelse av natur, barnearbeid i verdikjeden, diskriminering og dårlig arbeidsmiljø, osv.
Diskusjoner om bærekraft handler ofte om bare å minimere skade, dvs å redusere den negative påvirkningen. Dette er både viktig og vanskelig nok, men er normalt et mer krevende prosjekt å skape begeistring rundt. Dersom mer av samtalen handler om den positive påvirkningen man har på samfunnet og hvordan dette kan styrkes og videreutvikles, er det også enklere å formulere gode strategier og forretningsidéer. Det betyr ikke at man skal fortsette som før med klimautslippene sine hvis man bare er god nok på likestilling, men at dette er en helhet som henger sammen.
Enkelt sagt er verdens utfordring å klare å balansere disse, slik at virksomhetene i sum bidrar netto positivt til samfunnet. Det kan være vanskelig å måle, men ikke umulig. En god start kan være å skaffe seg en ærlig oversikt over hvilken påvirkning man har i dag, både negativt og positivt, og identifisere hva man kan gjøre noe med.
Relaterte sider
