NNLs lederundersøkelse 2020

NNLs lederundersøkelse 2020

NNLs temaundersøkelse handlet i år om ledelse under situasjonen med covid-19. 11. mai til 8. juni ble NNL undersøkelsen sendt ut til ledere i vårt nettverk; ca. én uke etter Norge «åpnet opp». Barna kunne begynne å dra i barnehage og på skole igjen, og ansatte kunne møte opp på jobb såfremt det var mulig. Undersøkelsen handlet om ledernes opplevelse av sin situasjon og hva som opptar den enkelte i den krisesituasjonen vi har vært i nå. Undersøkelsen hadde to hovedområder:
– Meg som leder
– Min virksomhet

Undersøkelsen oppsummert i 4 punkter:

  • Ledere i offentlig sektor er mer optimistiske enn ledere i privat sektor
  • Ledere i store virksomheter er mer optimistiske enn ledere i små virksomheter
  • Toppledere (øverste leder) har størst tro på egne ferdigheter og virksomhetens fremtid
  • Et klart flertall av ledere setter innovasjon høyere enn utvikling av medarbeidere de neste 3 årene.

Større usikkerhet i privat sektor 

Det er forskjeller mellom det private (n = 180) og det offentlige (n = 56). Ledere i det offentlige svarer gjennomgående mer positivt enn ledere i privat sektor. Ledere i privat sektor var likevel jevnt over positive til seg selv og virksomheten de jobber i.

Er ledere i offentlig sektor mer optimistiske enn ledere i privat sektor?
På påstanden “I denne krisesituasjonen tror jeg de fleste har opplevd meg som optimistisk” svarer 77% av personer i det offentlige i ytterpunktet “Helt enig”, sammenlignet med 53% i det privat sektor.

Én forklaring kan være at private ledere opplevde langt større usikkerhet knyttet til jobbsikkerheten til sine ansatte og seg selv.

Har ledere relevante ferdigheter?
Tendensen over er videre eksemplifisert på påstanden “Jeg opplever at jeg har gode kunnskaper og ferdigheter som er relevante for å lede under situasjonen knyttet til covid-19”. Både privat og offentlig sektor rapporterer at de i stor grad er enige i dette. Men lederne i det offentlige svarer mer i ytterpunktene. Blant offentlige ledere svarer 67% at de er «helt enige» i påstanden, sammenlignet med kun 48% av private ledere. Dette støtter antakelsen om at private ledere har opplevd situasjonen som mer uoversiktlig, usikker og vanskelig å håndtere enn offentlige ledere.

Offentlige ledere fokuserer på drift, mens private ledere fokuserer på fremtiden.
Uvanlige situasjoner krever ofte uvanlig atferd – har lederne i nettverket fortsatt som før eller har de endret på atferden sin i denne perioden? NNL ønsket å undersøke hva lederne har gjort «mer av enn normalt» i denne perioden, og her er det en tydelig forskjell mellom offentlige og private ledere.

27% av ledere i det offentlige fokuserer mer på «her og nå» sammenlignet med bare 14% av private ledere. Kun 4% av ledere i det offentlige fokuserer på fremtiden sammenlignet med 12% av private ledere. Dette støtter overnevnte poeng om jobbsikkerhet til ansatte og virksomhet – offentlige virksomheter er i liten grad truet av situasjonen (for eksempel ved permitteringer), mens private virksomheter opplever at de må tilpasse seg situasjonen samtidig som de fokuserer på fremtidig verdiskapning. Usikkerheten rundt situasjonen med covid-19 kan ha ført til at ledere i privat sektor i større grad blir tvunget til å tenke langsiktig fremfor å fokusere på daglige driftsoppgaver.

Samtidig har trolig ledere i offentlig sektor vært ekstra fokusert på å holde hjulene i gang og løse problemer dag for dag (‘her og nå’). Store offentlige etater som NAV fikk plutselig en arbeidsmengde de ikke kunne være forberedt på.

Ledernivå

Toppledere i både privat og offentlig sektor rapporterer stor tro på egne ferdigheter. Ingen av de 40 topplederne i utvalget mener de mangler relevante ferdigheter og kunnskaper til å lede under situasjonen knyttet til covid-19. 10% av lederne som ikke er toppledere mener derimot at de mangler kunnskaper og ferdigheter for å håndtere situasjonen (personer uten lederansvar er ikke inkludert her).

Det er en gjennomgående høy tro på egne ferdigheter og fremtidsutsikter – en tendens som øker med ansvarsnivået. Derfor er kanskje 10% et høyt tall?

Selvtillit og virkelighetsoppfatning
På påstanden «jeg opplever at virksomheten har håndtert situasjonen med covid-19 bedre enn andre virksomheter» svarer 93% av topplederne at de er enige («litt enig» + «helt enig»). Til sammenligning svarer 80% lederne fra de andre nivåene slått sammen at de er enige.

Dette er et tegn på god selvtillit. Men dette kan også være en indikasjon på et misforhold på hvordan de fleste tror situasjonen er sammenlignet med hvordan den faktisk er.

Det er muligens normalt at ledere har god selvtillit og stor tro på det de gjør, men det er mulig situasjonen ikke har vært så mørk som mange har trodd på forhånd.

Har vi lært noe av covid-19?
Påstanden «jeg tror virksomheten vil fremstå i en enda bedre utgave etter covid-19 enn før krisen startet» handler om hvorvidt vi har evnet å tilpasset oss, evnet å utvikle og innovere, og tatt vare på menneskene i virksomheten. På denne påstanden rapporteres det ulik grad av optimisme:

63% av topplederne svarer «helt enig» sammenlignet med 45% av respondentene fra de øvrige ledernivåene.

Når det gjelder veien videre svarer de fleste ledere at de tror innovasjon blir viktig. På spørsmålet “Jeg anser følgende til å være viktigst i min lederrolle de neste 3 årene” måtte respondentene velge mellom de tre dimensjonene “Innovasjon” (nyskapende, kreativ og tilpasningsdyktig), “Relasjoner” (Ansvarliggjøring, myndiggjøring og inspirasjon av ansatte) og “Oppgaver” (effektivitet i arbeidsoppgaver og økonomisk soliditet). 56% valgte innovasjon først. Det kan være lett å falle for fristelsen til å basere prediksjoner på et øyeblikksbilde. Men det blir spennende å se om situasjonen med covid-19 kommer til å inspirere til

Et øyeblikksbilde
Undersøkelsen er likevel bare et øyeblikksbilde rundt tiden da restriksjonene begynte å slippe opp. Det er dermed mulig at andre tidspunkt ville gitt andre resultater. Samtidig vet vi fortsatt ikke hvordan situasjonen kommer til å utspille seg fremovermer nyskapning og endring fremover.

 

Hvordan skal vi tolke resultatet?
Det er vanskelig å vite hva som er normalt. Vår konklusjon om at de fleste har håndtert situasjonen godt er kanskje ikke overraskende. Men 6-7% som sier at de ikke har taklet krisen godt er muligens et høyt tall som ikke bør bagatelliseres. Visse grupper og bransjer er underrepresentert i vårt tallmateriale, for eksempel unge ledere, kvinner og ledere i små virksomheter. Det samme gjelder personer med lav utdanning. Våre respondenter har generelt sett høy utdanning, lang erfaring og høy alder. Dette er grupper som trolig er de som er minst sårbare i en slik situasjon som vi har vært- og fortsatt er – i.

Om undersøkelsen: 

  • Undersøkelsen ble sendt ut til NNLs nettverk 11. mai og avsluttet 8.juni
  • 508 eposter ble sendt og vi fikk 236 svar.  68% av respondentene er menn. 32% kvinner.
  • Over halvparten av respondentene definerer seg som toppleder/ øverste leder eller avdelingsleder for større enheter.

Spørsmål om undersøkelsen? Kontakt oss som gjerne:
– Direktør Stein Markussen tlf 957 55 278  – mail stein@nnl.no 
– utviklingsleder Erik Nerva tlf 917 84 484 – mail Erik@nnl.no 
– Utvikler Johan Hestad johan@nnl.no 

Ønsker du å delta i fremtidige NNL- undersøkelser?
legg igjen din mailadresse her

Relaterte sider

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.