NNL undersøkelsen

NNL undersøkelsen

Tross Corona: Høy selvtillit blant norske ledere preger svarene i NNLs lederundersøkelse

Hele 83 prosent av lederne som deltok mener de har håndtert krisen bedre enn andre virksomheter, viser tall fra NNLs nye lederundersøkelse.

Dette er tall som viser at den gjennomsnittlige leder etter eget skjønn har håndtert situasjonen godt. Noen målestokk er kanskje vanskelig å finne, men det er positivt at så mange mener de gjør en god jobb.

Sultne på kunnskap

Når man leser at en så høy prosentandel ledere opplever at de gjør en bedre jobb enn de fleste, er det lett å kunne tenke at lederne er blaserte. Samtidig svarer så mange som 70 % at de ønsker seg mer fagkunnskap i sin rolle som leder, ifølge den samme undersøkelsen.

Direktør i NNL, Stein Markussen, mener dette er et sunnhetstegn.

– Tidligere NNL-undersøkelser viser at den viktigste og beste læringen for ledere er å dele erfaringer og jobbe med ledere på samme nivå. Samtidig få anledning til å jobbe med muligheter og fremtidige løsninger. Mer teoriopplæring er ikke nødvendigvis mest relevant for dem. Lederne svarer at de er faglig kompetente, men også at de er avhengig av faglig påfyll for å bli bedre. Kunnskapstørst og utviklingsorientering er et positivt trekk, for god ledelse fordrer at du er oppdatert og jobber kontinuerlig med forbedringer. Dette gjelder ikke minst egen utvikling.

Utvikler Johan Herstad forklarer det ved å si:

– Ledelse er noe kontinuerlig, og ikke statisk. Derfor sier de fleste at de er faglige kompetente, men samtidig avhengig av å utvikle seg.

Ulikheter mellom det offentlige og private

Fokuspunktene varierer fra virksomheter i det offentlige og i det private. Det er kanskje ikke så rart, ettersom det offentlige gir en større trygghet hva angår jobbsikkerhet og forutsigbarhet.

Ledere i det offentlige fokuserer i større grad på «her og nå». 27 % svarer av at de har hatt større søkelys på det som skjer her og nå enn tidligere, mot bare 15 % i privat sektor.

Johan Herstad kan peke på grunner til dette:

– Et annet element ved dette punktet er at hvis man opplever at her-og-nå-situasjonen blir løst, vil opplevelsen av mestring være høyere. I det private kan man fort tenke at man må forberede seg til en ny virkelighet. Dette er en virkelighet man ikke vet hvordan vil utarte seg, både med tanke på omsetning og jobbsikkerhet. Disse faktorene vil naturligvis påvirke svarene når man må reflektere over bedriftens trygghet. Som en konsekvens av Covid-19 situasjonen, har det offentlige også i mange tilfeller fått en økt arbeidsmengde og andel oppgaver med høy prioritet i samfunnet. Det kan være årsaken til at fokuset på «her og nå» er så viktig for offentlige bedrifter.

Innovasjon fremfor utvikling av medarbeidere

På punktet “Jeg anser følgende til å være viktigst i min lederrolle de neste 3 årene» har så mange som 56 % svart innovasjon og nytenkning, mens utvikling av medarbeidere vil være viktigst de neste 3 årene for 27 % av lederne.

Utviklingsleder i NNL, Erik Nerva, mener det er viktig å nyansere resultatene:

– Jeg tenker disse tallene kommer som et resultat av hva ledere tror forventes av dem. Innovasjon og nytenking går i dette tilfellet tilsynelatende på bekostning av medarbeiderutvikling. Det er likevel ingen tvil om at innovasjon er viktig for å igjen utvikle mennesker. I tillegg har vi stått i en situasjon der endring og innovasjon har vært viktig for å komme seg gjennom den utfordrende tiden.

– Et annet perspektiv kan være at de har svart på undersøkelsen i og under Corona-krisen. Man får spørsmålet: «Skal du utvikle medarbeidere», og svaret blir da «Til hva?». For å finne ut hvordan medarbeidere kan gjøre en optimal jobb, trenger man å tenke nytt og justere mot det det skal komme, legger Stein Markussen til.

Å skape en fremtid er lederens oppgave

I tiden som kommer må ledere være oppmerksomme på hovmod og overdreven selvtillit. Trygghet er viktig – til en viss grad og på visse områder. Samtidig må ledere være kulturvoktere og utviklingsagenter, ikke hvile i egen fortreffelighet.

Det er fortsatt en prosentandel som sliter. En god virksomhet og et godt samfunn tar vare på de som har det tøft. Vi må ikke glemme dem, selv om de fleste har det bra.

Det er positivt at omstillingsevnen, ref. størst fokus på innovasjon og nytenking, er så stor. Likeså  troen på at virksomheten vil fremstå i en enda bedre utgave etter covid 19. Fellestrekket er at de fleste av bedriftsledere er ute etter å utvikle seg. Å skape en fremtid er lederens oppgave.

Våren 2020 kommer til å være med oss som befolkning lenge. Den vil ligge i underbevisstheten vår. Næringslivet, det offentlige og innbyggerne har vist stor tilpasningsdyktighet og respekt for fellesskapet. Norsk næringsliv har vist at ved innovativ tenkning kan man løse selv de vanskeligste situasjoner. Lederne mener i all hovedsak av de kan bli bedre, men at de har håndtert situasjonen godt.

Undersøkelsen er likevel bare et øyeblikksbilde rundt tiden da restriksjonene begynte å slippe opp. Det er dermed mulig at andre tidspunkt ville gitt andre resultater. Samtidig viser undersøkelsen at lederne har tro både på seg selv og framtida, noe som er et godt tegn.

Datamaterialet

NNL-undersøkelsen gjennomføres jevnlig og gir en analyse av sentrale trekk og trender innen ledelse og lederutvikling.

Interessant? Mer om undersøkelsen kan du lese her

Vil du delta i vår neste undersøkelse – klikk her

Relaterte sider

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.