MAP i utviklingsarbeid

MAP kan være det lille ekstra i utviklingsarbeidet i virksomheten din!

Skrevet av Steinar Lio.

Psykolog Carl Gustav Jung (1875-1961) forsket på vår måte å oppfatte verden på. Hans teorier var sentrale i Isabel Briggs (1897-1980) og Clarence Myers (1918 -1979) arbeid med å lage verktøy for å gruppere oss i ulike personlighetstyper, eller profiler om du vil. Personlighetsindikatoren Myers-Briggs Type Indicator (MBTI) er slik et produkt av Jungs teorier, og MBTI er senere videreforedlet til valide verktøy i arbeid med blant annet organisasjons- og lederutvikling, og i rekrutteringsprosesser.

NNL er blant dem som har tatt utgangspunkt i MBTI og utviklet indikatoren MAP (Multi Analyse Profil), for å hjelpe virksomheter og ledere å gjøre sine ting enda bedre. MAP gir deg ny erfaring på individnivå, det handler om menneskene og samspillet oss imellom. Derfor er MAP relevant uavhengig om bedriften er stor eller liten, privat eller offentlig, eller om ansatte har høyere eller mer yrkesrettet og praktisk kompetanse.

I praksis består MAP-verktøyet av en lang rekke spørsmål, hvor dine svar i sum identifiserer din personlighetstype av 16 mulige alternative koder. Med henvisning til tabellen under er du enten E eller I, S eller N, T eller F og J eller P, og selvfølgelig mer eller mindre på en skala fra 0-100 for hver bokstavkode. Fire bokstaver gir deg altså en typeprofil som gir deg litt mer kunnskap om “hvem du er”.  Når flere i virksomheten kjenner sin profil, får vi en ny og god referanse for å forstå oss selv og hverandre i det daglige samarbeidet. Og plutselig får kommentaren “typisk meg” og “typisk deg” en ny mening.

Som rektor på Olav Duun videregående skole i Trøndelag ble jeg nysgjerrig på om MAP kunne være noe i utviklingsarbeidet for skoleledelsen, og for lærerne som også står i sin daglige ledelse i klasserommet. Først møtte skolens ledergruppe NNL etter å ha svart på MAP. I to dager fikk vi mer kunnskap om vår egen og hverandres typeprofil, og flere praktiske øvelser som avslørte dens betydning. Først var det litt skepsis, men etter hvert senket vi garden. Vi lot oss fasinere av hva vi lærte om oss selv og hverandre, og hvilken verdi “vår nye viten” kunne ha i det daglige arbeidet. MAP ble en nyttig referanse, og innimellom korrektiv i samarbeidet vårt. Vi spekulerte også på hvordan MAP kunne være nyttig for lærerne og deres lederrolle i klasserommet.

I 2017 skulle vi lage en spennende og etterlengtet personalsamling. Litt nølende ble alle ansatte med på å svare på MAP-Type, grunnmodulen i MAP. I oktober tok vi toget til Bodø og var sammen med NNL i tre dager. “Nymappede” ansatte skulle lære mer om seg selv og sine kolleger, vi skulle finne noen “forklaringer” på vår tenke- og væremåte, og målet var enda bedre samarbeid. Samlingen startet med alvor og spenning, men gikk raskt over i fliring og kommentarer da vi “oppdaget” oss selv og de andre på nytt. Ordene satt løst rundt bordene:

• Oi, der kjenner jeg meg selv igjen, typisk meg
• Ja, akkurat slik opplever jeg deg, slik er du
• Ah, så det er grunnen til at du reagerer slik når jeg gjør sånn
• OK, nå kan jeg ta litt hensyn til dette når vi samarbeider

Gjennomføringsprosenten er for lav i videregående opplæring, og vi hadde jobbet en stund med hvordan vi skulle få flere elever til å gjennomføre skolen på normert tid. “IKO-prosjektet” (Identifisering, Kartlegging, Oppfølging), som hadde sin opprinnelse i Akershus fylkeskommune, var rammen for dette arbeidet. “Relasjonskompetanse” og lærernes “mindset” i dialogen med elevene hadde stor plass i teorigrunnlaget for prosjektet.

For lærerne våre gav personalsamlingen og nyervervet kunnskap om personlighetstyper en tilleggseffekt. Nå var det lettere å forstå reaksjonsmønstre i læringsdialogen mellom elevene og mellom læreren og eleven. Lærerne så at her var det flere pedagogiske hensyn å ta. De oppdaget at eksempelvis introverte elever trengte andre rammer i læringsarbeidet enn de ekstroverte. Elevene som var “sansere” (S) stimuleres gjerne av mer konkret inngang til læring enn de som er “intuitive” (N). Noen elever bruker oftere følelsesmessige (F) tilnærminger i oppgaveløsningen enn andre som tar den mer strukturerte og tenkende (T) inngangen. Nå, under pandemien oppdaget de at introverte elever gjerne trivdes bedre i den digitale læringsdialogen enn de ekstroverte. Lærerne har altså fått erfaring som gir dem bedre grunnlag for å velge riktige metoder for å stimulere ulike “elevprofiler”.  Og når vi “treffer” elevene med gode metodisk valg tilpasset den enkelte, ja så bidrar det til trygghet, mestringsfølelse og med det også bedre relasjon mellom lærer og elev.

Ny kunnskap er ikke farlig! Kunnskapen om ulike personlighetsprofiler gav oss et større perspektiv i forholdet mellom relasjoner, dialog og læring. Kunnskapen anvendes ennå, og ikke sjelden etterspør kollegiet repetisjon og påfyll. De kjenner rett og slett på at dette var praktisk og anvendbar kunnskap. Jeg legger til at alle ansatte deltok på MAP-samlingen, ikke bare lærerne. Rådgivere, miljøarbeidere, støtte-, drifts- og renholdspersonalet fant alle nytte av samlingen, både personlig og kollegialt. Og innimellom hadde vi det hysterisk morsomt når vi lekte med “kodene våre” disse dagene.

For NNL har MAP og MAP-Type vært en juvel i arbeidet. Verktøyet er stadig under utvikling for tilpasning til ledelse og organisasjonsutvikling. MAP brukes i to av NNL`s faste program (Hovedprogrammet og Opptur), og du kan også ta NNL`s sertifiseringskurs om du ønsker å kvalifisere deg for å være MAP-veileder i egen organisasjon og/eller i utvelgelse i ansettelsesprosesser.

På Olav Duun videregående skole oppdaget vi, som dere skjønner, at verktøyet også er nyttig i pedagogisk utviklingsarbeid. Så til alle skoleledere der ute; sett av litt tid til å gjøre dere kjent med mulighetene i NNL`s MAP-verktøy. Velger du å introdusere MAP for dine kolleger, så lover jeg en spennende og nyttig runde. Ditt initiativ vil i så fall resultere i entusiasme fra dine kolleger.

Du finner mer informasjon om NNL sine indikatorer her

 

Relaterte sider

Bli kjent med June!

Vår nye kollega June Borge Doornich

Konkurransefortrinn

Hvordan sikre at du har et mest mulig riktig beslutningsgrunnlag for å fastsette strategiske mål? Har bedriften du leder konkurransefortrinn? Baserer du prioriteringer på tro eller kunnskap? Hvorfor er analyser av bedriftens omgivelser grunnleggende viktig for å gjøre strategisk gode valg?

Psykologisk trygghet

Jeg føler på en tiltagende uro. Kjenner fysisk den økende pulsen og samtidig på en irritasjon over at jeg ikke greier å mobilisere en større trygghet og ro der jeg sitter. Møtet begynner å gå mot slutten. Hvis jeg skal si det jeg faktisk tenker og mener, må jeg snart ta ordet. Jeg nøler, venter, utsetter. «Hvordan vil de andre i ledergruppa reagere på det jeg har på hjertet?»

Perspektiv

I løpet av sine 40 høstsesonger med riflen i armkroken, elgen i kikkertsiktet og indrefilèt i fryseren har han opparbeidet seg mye erfaring på elgjakt. I arbeidstiden er han lege, en høyst intelligent fyr som håndterer uforutsette situasjoner, personer og har måttet ta beslutninger på liv og død. Hunden hadde los og jaget elgen, et ungdyr, gjennom et skogholt like forbi jegeren. Det var en «no brainer». Han legger an, sikter og skyter...og skyter bikkja. Hva skjedde?