Målstreken flyttes stadig – kommer vi i mål?

Målstreken flyttes stadig – kommer vi i mål?

«Kjære Hildegunn i 2019 – 2021 her, hør på meg!
Du vet det ikke ennå, men det er endel ting du bør gjøre i år.

Den du møtte i forrige uke, som du lurer på om du kanskje skal ta en ny kaffe med?  Ikke vent, kjør rett på middag og alt det der.

Den turen hele gjengen planlegger, den hvor dere ikke blir enige om dere skal dra til Madrid eller Svalbard?  Book Madrid og Svalbard nå!  

Den konferansen du har tenkt å droppe?  Big mistake!  Du trenger ikke lure på om du skal ta den turen til Køben, forresten.  Bare gjør det!

For snart er det 2020, og livet ditt blir plassert i stua di, på kjøkkenet ditt og på soverommet ditt.  Så, hvis du ikke tenker fort nå, har du så få opplevelser å fylle hodet og hjertet ditt med når du blir sittende i stua det neste året og et godt stykke uti 2021.

Men du, nå er det 2021……. Tenk fort!»

​Denne teksten kom fra reiselivsbransjen, og ble “hengende” litt i hodet mitt.  Først litt irritert – der er da ikke så enkelt!  Egne behov og ønsker er prioritert etter nasjonale og lokale koronaretningslinjer og -påbud, som sier “hold deg hjemme! Ikke ha sosial omgang utenom familien!”  Etter hvert ble refleksjonene litt mer vemodige – tenk på alt vi ikke har fått gjort, alt vi har måttet avlyse og gå glipp av.  Blir det noen gang?

Teksten surrer fortsatt i bakhodet, nå mer optimistisk, som en påminnelse om at «våren» kommer – om ikke når vi tenkte, så i alle fall til høsten.  DA skal jeg være flink og realisere mye av det jeg og mine har drømt om og lengtet etter – tror jeg…..kanskje må jeg be om en måned eller to ekstra i høst??

Skyvingen av aktiviteter er litt som å skyve snøen foran seg med plog – det blir stadig større mengde der fremme.  Det er “kul” på høstens kalender.  Men etter en forhåpentligvis fin sommer er vi klare og oppladet for høstens mange prosjekt.  Og når man gleder seg til og over dagene som kommer, er det utrolig hva man får til.

Årets høst blir ny start og nye muligheter – nå skal vi endelig gjennomføre alt som har stått på vent.  Vi er etter hvert blitt veldig gode på tålmodighet og tilpasning, selv om målstreken stadig flyttes, og definisjonen på hva som er målet endres, i takt med pandemiens utvikling i landet vårt.

I år er det 35 år siden ble NNL stiftet av bedrifter innenfor privat og offentlig næringsliv.  I 34 av disse årene har Hovedprogrammet startet opp nytt kull i februar.  Det var en merkelig stemning og følelse i NNL når februar kom og gikk uten å få hilse på årets deltakere på Hovedprogrammet.  Det indre livet i NNL i tiden rundt oppstart er hektisk og forventningsfylt.  Hvem møter vi, hvordan blir “denne gjengen” å utvikle seg – hver for seg og sammen?  Deltakerne er minst like spente – hvem er de andre, hva er det vi skal oppleve og lære, hvordan blir nå egentlig denne utviklingsreisen? Kjempespennende, motiverende og morsomt blir det uansett – til høsten!

 “Gi meg SINNSRO til å godta de ting jeg ikke kan forandre, MOT til å forandre de ting jeg kan – og FORSTAND til å se forskjell”

Uttrykk som “den nye normalen” har blitt brukt om både det vi står i og det vi forventer av livet når alle er vaksinert og hverdagen normaliseres.  Men hvordan blir nå den nye normalen? Hva betyr det for arbeidslivet?  Er det en arbeidshverdag vi kjenner igjen?  Eller noe helt annet? Kanskje bare noe midt mellom? For samtidig som vi forventer endringer fra tidligere arbeids- og hverdagsliv, gir de fleste av oss uttrykk for en lengsel etter den normale hverdagen, slik den var før korona.

Hjemmekontor som ny normal eller tilbake til slik det var?  Slik innleder Tone Tellevik Dahl, Eiendom Norge, en artikkel om gapet mellom ledere og medarbeidere når det gjelder holdninger til hjemmekontor og spørsmålet om dette blir den nye normalen eller etter hvert et fjernt minne fra koronatiden. Hun sier avslutningsvis at kontoret ikke bare er en plass hvor man utfører arbeid, det er også en viktig arena for kulturbygging.

Det tror jeg mange ledere sier seg enig i.  Det viser seg også å være vanskeligere å lede ansatte som sitter på hjemmekontor.  Den daglige praten ved kaffemaskinen eller i korridorene betyr mye for samhandling og dialog.  Struktur og selvledelse er et annet fokusområde – når jobben flytter hjem, flettes oppgavene inn i hverandre.  Det blir vanskeligere å overholde den samme strukturen/skillet mellom hjemme- og kontoroppgaver.

Flere digitale nomader?  Hjemmekontor har vært en felles dugnad.  Etter pandemien vil vi ikke lenger være like avhengig av å jobbe fra et og samme sted hele tiden, viser en ny rapport fra Futurion. Vi har blitt vant til digitale flater og tanken på å bo i mindre byer og bygder er nå et mer aktuelt alternativ uavhengig av hvor jobben befinner seg.

Et nytt begrep som dukker opp nå er «Hybridkontor» Det kan bli enklere å få tak i arbeidskraft hvis bedriften kan tilby helt eller delvis hjemmekontor.  Samtidig vil et mer «spredt» arbeidsliv skape utfordringer for mange ledere og arbeidsplasser.  Unge arbeidstakere vil bli hardest rammet av fjernarbeid, iflg rapporten.  De har ikke rukket å utvikle profesjonelle nettverk eller blitt del av et sterkt team, i den grad eldre arbeidstakere har.  Mer erfarne ledere, som har lang erfaring fra tradisjonell ledelse med fysisk tilstedeværelse, kan slite med å lede kun via digitale flater, og oppleve at det fører til merarbeid. Trivsel og miljø er en annen faktor.  En stor andel ledere og ansatte trives best i fellesskapet på kontoret, i det daglige samspillet med kollegene – uten skjermen mellom. Det kan også være utfordrende å tilpasse hjemmekontor til familielivet.  Samtidig er det mange, spesielt de som har lang pendlervei, som synes de får en bedre og mer effektiv arbeidshverdag ved å slippe lang og slitsom arbeidsvei.

Det er vel ikke tvil om at for mange blir overgangen til en normal arbeidshverdag merkbar.  Mange ledere har stått i front under koronakrisen, og møtt på nye, annerledes utfordringer som har gitt større belastninger enn vanlig.  Medarbeidere er mer slitne enn vanlig på grunn av økt press på jobb og hjemme, økt krav til selvledelse samt mangel på sosiale relasjoner og samspill med kollegaer. Det å ha mot og krefter til å ville blir viktig.

Det er viljen som det gjelder!
Viljen frigjør eller feller,
viljen, hel, i alt det spredte,
i det tunge som det lette.
At du ikke kan, deg visst forlates,
-men aldri, at du ikke vil!
Henrik Ibsen

Ta vare på lederne – en presset og sliten leder har negativ effekt på medarbeiderne, og samarbeid og beslutningsprosesser påvirkes negativt av dette.

Hva trenger ledere nå, når samfunnet åpnes igjen?

Et utviklingsprogram for ledere hvor man setter seg selv som pensum og utviklingsprosjekt kan være et klokt valg når samfunnet igjen skal normaliseres.  Et lederprogram gjennom NNL gir en fortrolig ramme for egenutvikling, faglig påfyll, dialog og gode råd – en arena hvor som folk kan vokse og utvikle seg – sammen. Et sted å prøve, feile, lære, endre og forbedre.

“Når har du gått ut på dato?  Når du har sluttet å gjøre feil….” Trond Skjellbred, Apriil PR.

Betryggende utsagn – da kan jeg lene meg tilbake i vissheten om at jeg aldri går ut på dato……

Med disse ordene ønsker jeg alle en flott sommer  – og velkommen til læring og opplevelse med NNL høsten 2021!

Skrevet av: Hildegunn Løkås

Relaterte sider

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.