Klippefast tro på fremtiden
De har alle vært sentrale i jobben med å bygge dagens Nord-Norge. Og de har alle fått viktig drahjelp av NNL.
Skrevet av: Rune Nilsen
De møttes på Hovedprogrammet i 1989 – hvor de ble kjent med hverandre i gruppen «Klippen». Navnet var hentet fra Arbeiderforeningen Nordens Klippe, senere Gruveklubben Nordens Klippe – ved gruveforetaket A/S Sydvaranger i Kirkenes.
Nylig var fire av deltakerne tilbake på et minnebesøk hos NNL i Bodø. Og det ble et treff hvor latteren satt løst, diskusjonene var mange og assosiasjonene endeløse. Vi tok en kjapp prat med de fire, og deres daværende mentor Vebjørn Fagernes.
KRAFTIG LAVKONJUNKTUR
Men først et kjapt tilbakeblikk på Norge i 1989. Året før hadde boligmarkedet kollapset, et krakk ingen så komme. Ved inngangen til 1990-tallet var norsk økonomi inne i den kraftigste lavkonjunkturen siden den annen verdenskrig.
Kraftig gjeldsoppbygging i husholdningene gjennom den foregående oppgangen og en markert økning i realrenta, bidro sammen med økt arbeidsledighet og fallende boligpriser til å legge en ettertrykkelig demper på husholdningenes etterspørsel.
HVEM ER DE?
Dette var altså Norge på den tiden denne gruppen startet på Hovedprogrammet. De fem som møttes igjen i Bodø i år var:
Helen Knoph Larsen, som da var assisterende direktør ved Studentsamskipnaden i Tromsø. Siden 2012 har hun vært veileder ved Karriere Troms, med et spesielt ansvar for veiledning på etablering av egen virksomhet.
HELENE KNOPH LARSEN: – Hovedprogrammet ble en mulighet til å utveksle idéer og styrke deg selv om en mer helhetlig leder.
Per Trygve Kongsnes var i full gang med å etablere Bedriftskompetanse. I dag driver han NorCap Management AS.
PER TRYGVE KONGSNES: – I en travel hverdag er det lett å kun tenke på neste oppdrag. Hovedprogrammet fikk meg til å utvide horisonten.
Ivar Råstad var administrerende direktør i Tine Meieriet Nord. I dag er har seniorrådgiver i KUPA, industrirettet innovasjons- og rådgivingsselskap.
IVAR RÅSTAD: – Jeg tok med meg mye av det vi gjorde i NNL inn i de bedriftene jeg ledet, da særlig med tanke på å sørge for skolering og etterutdanning.Kåre
Bjørn Kongsnes var gründer som hadde etablert Data Consult AS. I dag er investor og styremedlem i teknologi- og kulturbasert næringsvirksomhet.
KÅRE BJØRN KONGSNES: – Som gründer blir du fort spist opp av din egen hverdag. Hovedprogrammet ga meg en kjærkommen mulighet til å se ting i et større perspektiv.
Vebjørn Fagernes var en av mentorene under Hovedprogrammet i 1989. Han hadde kommet fra jobben som assisterende direktør ved Universitet i Tromsø, og var på dette tidspunktet direktør for Program for Nyskapning og Teknologispredning i Nord-Norge. I dag pensjonist med fortsatt aktiv som foredragsholder og inspirator. Har vært sentral i oppbyggingen av NNL.
VEBJØRN FAGERNES: – Vi hadde som mål å bygge en bro mellom akademia og næringslivet. Og det mener jeg vi har klart.
TRENGTE NOE NYTT
I 1989 var det tre år siden NNL hadde blitt stiftet. Bakgrunnen var at man så behovet for en bedre lederutdanning. Noe du ikke uten videre kan utøve i et klasserom eller en forelesningssal.
Godt lederskap kommer med erfaring, og erfaring kommer gjennom øvelser, prøvelser, refleksjon, vurdering, læring og nye erfaringer. Underveis for å bli en mester i ledelse, lærer vi først og fremst gjennom handling og stadig evaluering av NNLs praksis – alene og sammen med andre.
Og, for å sitere Vebjørn Fagernes:
– Vi så behovet for å bygge en bro mellom akademia og næringslivet. Bedriftene trengte økt innsikt i forskningsbasert kunnskap og utdanningsinstitusjonene hadde et stort behov for å forstå hvordan det var å operere i konkurranseutsatte næringer.
DEN UNIKE BLANDINGEN
Det er da også i skjæringspunktet mellom dyp teori og skarp praksis at NNL har navigert siden starten. Hvor de har klart å hente det beste fra to leire og smelte dette sammen til noe som er håndterbart og som har en funksjon i en travel lederhverdag.
Og det var nettopp dette de erfarte til gangs, de fire som startet i 1989:
– Det ble et uforglemmelig møte med andre ledere. Vi fikk utvekslet idéer og tanker, brynt oss på hverandre. Og selve programmet bidro jo absolutt til en økt selvinnsikt og at vi forhåpentligvis ble bedre ledere i etterkant.
Plutselig ble de introdusert for begrepet verdibasert ledelse. De fikk den unike blandingen av kultur, natur og erfaringer fra levde liv.
ET NYTT SELVBILDE
I en tid hvor Nord-Norge skulle skape sin nye identitet, opplevde disse fire at de fikk utvidet verktøykista takket være Hovedprogrammet. De fikk flere strenger å spille på. Som de sier:
– Det kunne være en brutal øvelse å bli konfrontert med hvordan du ble oppfattet av andre, de rundt deg. Det var ikke alltid ditt eget selvbilde stemte overens med tilbakemeldingene.
For deltakere som skulle bli viktige innen en rekke samfunnsområder, ble Hovedprogrammet en «før og etter opplevelse». Enten det gjaldt å styrke regional utdanning, strømlinjeformet meieri – og slakteristruktur, etablere nye bedrifter, hente inn kapital eller forsterke den nordnorske stoltheten.
EKTE STOLTHET
Og her er vi inne på et nøkkelpunkt. For hva er den store forskjellen på Nord-Norge i dag og i 1989?
– Stoltheten er mye større. Vi står på ingen måte like mye med lua i hånda. Vi vet at vi er gode, vi vet at vi sitter på uvurderlige ressurser både i form av råvarer, men også human kapital som er med på å videreforedle disse råvarene. Vi har styrket høyere utdanning, vi sikrer landsdelen varme hjerter og smarte hoder.
En annen forskjell er det faktum at det i dag kanskje mangler noen «Høvdinger». De som gikk i spissen, de som brøt nybrottslandet. De som sto opp og talte Roma midt i mot. Samtidig har man fått en utvikling som er mer demokratisk, makten og innflytelsen er jevnere fordelt.
– Digitale verktøy har gitt stadig flere muligheten til å realisere sine visjoner. Så at vi har færre «Høvdinger» er både et minus og et pluss.
NETTVERK FOR LIVET
Det faktum at deltakere fra Hovedprogrammet i 1989 fortsatt holder kontakten, er det beste beviset på hvordan NNL har hatt en unik evne til å skape nettverk. Det finnes mange slike grupperinger som fortsatt møtes og snakker med hverandre.
Og det er på dager som dette hvor du plutselig hører replikkene:
– Husker du konserten med Anne Grethe Preus?
– Ja, og den med Jo Nesbø.
– Kommer aldri til å glemme da vi fikk audiens hos «SAS-kongen» Janne Carlzon.
For det var via NNL at Susanne Lundeng fikk en arena. Det var her noen lurte på om de kunne ta med et søskenbarn som var flink til å synge. Et søskenbarn som het Christel Alsos.
FORDYPING OG REFLEKSJON
Hvilket bringer oss frem til i dag. Hvor Grete Kristoffersen er styreleder i NNL. I 1989 kom hun til Bodø for å starte studiene sine. I januar i år begynte hun som direktør for samfunn i Troms kommune, etter fire år som fylkesdirektør for NAV i Troms og Finnmark.
Kristoffersen gikk selv hovedprogrammet i 2010. På dette tidspunktet var hun direktør for Næringsforeningen i Tromsøregionen. En turbulent og krevende periode hvor hun hadde utallige baller i luften.
– Hovedprogrammet ble et fristed hvor jeg fikk tid og anledning til fordyping og refleksjon. For meg som leder vil det alltid handle om før og etter hovedprogrammet.
Nord-Norge har aldri hatt større muligheter enn nå. Da er det opp til oss å gripe sjansen og bygge videre på det som allerede er skapt.
VEIEN VIDERE
Hva så med fremtiden? Hvor går Nord-Norge. Her er de enige, alle som én:
– Landsdelen har vel aldri hatt større muligheter enn nettopp nå. Vi ser at det blomstrer av kreativitet og skaperglede. Så blir utfordringen å beholde folk, hente inn nye og flinke. Samtidig må vi legge til rette for at de som har en god idé får så gode rammevilkår som mulig.
Og, som NNL-direktør Stein Markussen legger til:
– I dag handler det om å være i stand til å håndtere et globalt marked. Alt henger sammen med alt. Men selv når du har verden som scene, er det svært viktig å ha lokale og regionale røtter. Du må vite hvor du kommer fra, hva du står for. Verdier er ikke noe du kan kjøpe for penger.
Hvis man da spør alle de involverte om hva som kan nedtegnes som en slags konklusjon etter denne samtalen, så samler de seg gjerne rundt følgende oppsummering:
– Aldri har nordlendingene hatt større grunn til å være stolte.
ET GIVENDE MØTE: NNL har alltid bragt folk sammen og skapt unike nettverk. Fra venstre Per Trygve Kongsnes, Vebjørn Fargernes, Kåre Bjørn Kongsnes, Helene Knoph Larsen, Ivar Råstad, Grete Kristoffersen og Stein Markussen.
Relaterte sider
