Opptur på Hardangervidda
På lederprogrammet Opptur er konferanserommet «høyere enn himmelen»
Skrevet av: Kristin Kristensen
Feng shui er en flere tusen år gammel kinesisk filosofi og tradisjon som beskriver hvordan omgivelsene påvirker oss. Feng shui betyr «vind og vann» og blir daglig brukt en rekke steder for å planlegge områder, kontorfellesskap og boliger. Gjennom feng shui kan man øke forståelsen av kreftene mellom mennesket og naturen. Alt vi føler og gjør er påvirket av hva vi omgir oss med og feng shui kan organisere omgivelsene for å gi balanse og harmoni.
Naturen stiller ingen krav. Det er bare å gå ut og møte den som du er, du bestemmer selv hvordan. Opplevelsen ligger i et møte med naturen, samspillet mellom mennesker som er sammen og samspillet mellom mennesket og naturen. Den estetiske opplevelsen er ofte viktig, «det er så fint her». Friluftsaktiviteter kan også gjennomføres på en måte der kroppslige opplevelser, opplevelse av naturkrefter og mestring er viktig. Mange av oss tiltrekkes av alle disse sidene i møte mellom menneske og natur.
Da den kjente filosofen Arne Ness ble spurt om hva som skjer med oss når vi kommer ut i naturen, så svarte han:
«En kan gi seg hen. Gi seg hen til natur.
Og ens egen hengivenhet blir større.
Og ydmykheten også kanskje…»
Hver gang det er Opptursamlinger, så kjenner jeg på for en fin jobb jeg har… Så privilegert som får flytte kontoret ut i den frie natur hvor rammene for læring og oppdagelser rundt seg selv og andre blir så forskjellig fra det å være på et konferansehotell. Kjenne på at en får brukt kroppen, bli fysisk sliten, veksle på å gå alene og sammen med andre. Være sammen hele døgnet i dagesvis, under oppgavearbeid, under måltidene, inne på dnt-hyttene. Alt det som gjør at vi rett og slett kommer tettere på oss selv og andre.
Snakker vi sammen på en annen måte der ute i naturen enn ellers?
Blir vi mer oppmerksom på de vi har rundt oss? Mer lyttende…
Opplever vi forskjellene mellom oss på en annen måte?
Setter vi mer pris på ulikheter og ser verdien i mangfoldet?
Er det i langsomheten, og i vår evne til å ta tiden tilbake, at menneskene rundt oss blir tydeligere? Har jeg gått meg fast i noen mønster og vaner hvor det er viktig at jeg gjør endringer? Hvordan kan jeg la meg inspirere av andre ledere og de refleksjonene de gjør seg, rundt læring og utvikling i eget liv og ledelse?
Vår ambisjon er at Opptur skal være en utviklingsreise som gir «tidslommer» for å jobbe med egen utvikling. Naturen gir oss rammer og rom for langsomhet, refleksjon og erfaringsdeling.
Veksling mellom det å ha oppmerksomheten mot seg selv og andre er viktig for ledertreningen i Opptur og ellers i livet. Det å se og anerkjenne sine medarbeidere, vil alltid være et viktig oppmerksomhets punkt for ledere. Vår selvforståelse utvikles i relasjon til andre og identitet blir til i en form for bytteprosess. Det å bekrefte og anerkjenne andre bidrar til å bygge psykologisk trygghet.
Innledningsvis henviste jeg til et sitat av filosofen Arne Ness. Samme Ness var også kjent for å klatre, og for noen år siden spurte en journalist om når han begynte å klatre. Ness svarte da med å spørre tilbake: «Når slutta du?» Forskning viser at rekreasjonsaktiviteter som mosjon, lek og musikk gir en rekke subjektive effekter som påvirker sinnet vårt på en positiv måte. Det handler ofte om det enkle, og om det å ikke miste barnet vi alle har i oss i all travelheten. Det å ta vare på leken på arbeidsplassen, er noe vi i NNL tenker er med på å fremme både kreativitet, samhold og trivsel.
Gjennom å flytte rammene for lederutvikling ut i naturen, opplever jeg at vi får mer på kjøpet. Naturen har i seg selv en god helseeffekt gjennom mangfoldig bruk av sanser, naturlig lys og frisk luft. For mange vil gleden over naturopplevelsen være en viktig motivasjon for å bevege seg i naturen. Jeg vil være så ubeskjeden å hevde at gjennom kombinasjonen læringsaktiviteter, fysisk utfoldelse og naturopplevelser, tilbyr NNL gjennom Opptur en utviklingsgrena for ledere som er helt unik.
En sanhet som en opdager med sine øine,
om den enn er ufullkommen,
er verd ti sanheter som en får fra andre;
for foruten å øke ens kunskaper
har den også øket ens evne til å se.
– Fridtjof Nansen
Relaterte sider
