“Jeg har en grunnleggende tro på at vi gjør noe annerledes i Nord”
Lønnsomheten var for dårlig, og eierne ville selge. Da slo Torstein til – og han angrer ikke.
Midt mellom boligfelt i Kilbotn, rett utenfor Harstad, ligger Teknor, en av Norges fremste elektromekaniske bedrifter. I døren blir vi møtt av administrerende direktør, Torstein Broderstad. Før vi slipper inn i det aller helligste, verkstedet, får vi en innføring i sikkerhet. Man kan aldri være for sikker når det handler om strømførende ledninger og roterende elektromotorer.
Broderstad kom til bedriften tilbake i 1984, rett fra elektroingeniørstudiet, og selv etter 33 år er han like entusiastisk.
“Jeg våkner fortsatt hver morgen og synes det er kjempeartig å gå på jobb. Det er utrolig gøy å få ha jobb og hobby i samme pakke. ” – Torstein Broderstad
Som alle andre bedrifter har Teknor gjennomgått store endringer gjennom årenes løp. Siden oppstarten i 1951 har de både blitt kjøpt opp flere ganger, og opplevd store svingninger i markedene, men det har alltid gått bra.
– Skal jeg si en ting som har gjort at bedriften har overlevd siden 1951, så er det at vi jobber opp mot flere bransjer og dermed har flere ben å stå på. Nå merker vi nedgangen i olje- og gassindustrien, men en oppsving når det kommer til kraftverk og havbruk. De varierer ikke synkront med hverandre.
Om vi skrur tiden tilbake til år 2000, var det ikke like mye optimisme å spore i Kilbotn. Daværende eiere, ABB, planla å legge ned avdelingen. Lønnsomheten var for lav.
– Når ABB kom til meg og sa at de skulle legge ned var løsningen min å kjøpe opp hele avdelingen, med alt personell og forpliktelser som fulgte med. Så startet vi en fantastisk prosess i samarbeid med Innovasjon Norge. Vi gikk rett til kjernen; hva skal vi gjøre nå? Hvor skal vi satse?
Og det er kanskje det som beskriver lederen Torstein Broderstad best, han gir ikke opp. Han leter stadig etter nye løsninger og områder å forbedre.
Etter 14 år som eneeier solgte han selskapet videre til konsernet Karsten Moholt for å sikre videre utvikling og vekst.
Det neste som skulle forbedres var hans egen lederstil og i 2015 startet han på Hovedprogrammet til NNL.
– Det beste med Hovedprogrammet for min del, og det jeg var ute etter, var den personlige utviklingen. Under programmet fikk vi rom og tid til å trene på det å være leder, og det som var vanskelig for den enkelte. I etterkant har ting jeg før syntes var fryktelig ubehagelig blitt mye lettere å håndtere.
Det er ikke kun direktøren selv som har merket endringene, med også de 16 ansatte som beskrives som landets beste innen sitt felt.
– Frontene har blitt mindre steile, og jeg er mer åpen for å finne løsninger. Før hadde ubehagelige saker er tendens til å tappe meg for energi. Jeg kunne sove dårlig om natten og kverne mye, men nå er jeg “kok-rolig”. Det merkes godt.
Han anbefaler Hovedprogrammet på det varmeste og oppfordrer andre ledere til å ta seg et år med refleksjoner og trening.
“Det gir deg noe ekstra. Du må selvsagt investere penger og tid, men det gir et positivt resultat og er generelt svært motiverende.” – Torstein Broderstad
I letingen etter et ledelsesprogram dukket det opp flere alternativer. Grunnen til at Torstein valgte NNL er enkel.
– Jeg har en grunnleggende tro på at vi gjør noe annerledes i nord og jeg kunne kjenne meg igjen i filosofien til NNL. I Teknor han vi den mentaliteten at om det oppstår et problem, så fikser vi det. Uansett. Det samme kan sies om NNL.
Å løse problemer og “stå han av” er noe de er godt vant med i bedriften. I årene som eneeier opplevde Torstein Broderstad både opp- og nedturer, men det var året med det formidable underskuddet som ble snudd til et like stort overskudd som har satt mest spor.
– Alle ansatte fikk beskjed om å lete etter nye oppdrag, ikke bare være på den jobben de hadde fått i utgangspunktet. Alle tråde til over land tid, ingen snakket om lønnsøkninger eller nye innkjøp. Til jul endte vi opp med et like stort tall på plussiden. Som takk delte vi ut halve overskuddet til de ansatte.
For det er det som er Torsteins viktigste prinsipp som leder; det er ikke han som produserer for 30 millioner i året, det er de ansatte.
Relaterte sider
