fbpx

Intoleransens inntog

Intoleransens inntog

Like eller ikke like. Elske eller hate. Våre meninger er ikke lenger bare rasjonelle ytringer. De er følelser, og følelsene har fått en ny, gigantisk plattform som heter sosiale medier. En ny holdning er i ferd med å bre seg som stadig får større aksept. 

Men det å «like» innebærer ikke bare å like noen i den vanlige betydningen av ordet. Når vi trykker på like-knappen, gjør vi det kanskje bare for å uttrykke enighet, velvilje eller oppmuntring. Men ord er ikke uskyldige. De kan beskrive virkeligheten, absolutt, men de er også med på å skape virkelighet.

Tross alt, hva skjer når det å «like» blir selve standarden for å uttrykke en eller annen form for enighet? Må man være enig i det noen skriver, for å like det? Kan man i det hele tatt like noe man er uenig i – eller noen man er uenig med – eller må man nesten avstå fra det? Hva gjør dette med vår lyst til å utfordre og kritisere hverandre innenfor en gitt gruppe?

Før mediene ble så sosiale at de introduserte en mulighet til å like det som blir fremført, ville dette ha vært et fremmedartet spørsmål. Opprinnelig, før de sosiale mediene begynte å regjere verden, var det et helt annet ideal som gjaldt: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.» Setningen tillegges ofte den franske opplysningstenkeren Voltaire, men setningen ble ført i pennen av forfatteren Evelyn Beatrice Hall, som over hundre år etter Voltaires død utga boken Voltaires venner, der hun med denne setningen oppsummerte Voltaires tro på ytringsfriheten: Jeg må ikke like det du sier, eller være enig med deg for å forsvare din rett til å ytre deg. Denne holdningen har lagt grunnlaget for demokrati og ytrings- frihet slik vi kjenner det i dag.

Men nå er noe i ferd med å endre seg. En ny holdning er i ferd med å bre seg som får stadig større aksept. Den kan sammenfattes slik: «Jeg er dypt uenig i det du sier, og vil derfor hindre deg i å si det.» Dette er intoleransens inntog, og den gjelder ikke kun ytringer – den handler på et dypere plan om en økende motstand mot det individuelle. Den skyldes at vi ledes til å tro at det sosiale aspektet av våre liv innfanger alt ved det å være menneske – med den følge at det er flokkens mentalitet som regjerer.

Når stadig mer av livet kanaliseres gjennom sosiale medier – med digitale giganter som Google, Facebook og Instagram som ivrige tilretteleggere – må vi forstå at de samme mediene også er med på å omskape våre liv. Det kan utvikle seg fellesskap som i økende grad belønner lydighet, motstandsløshet og tankeløshet, og det kan gi næring til en politisk kraft som virker, umerkelig som en naturkraft, gjennom menneskene uten at de verken vurderer den eller tar til motmæle.

I en verden der det sosiale dominerer og det individuelle uttrykket skrumper inn, vil menneskene fortsatt være i stand til å tenke selv og ta sine valg – men de vil aldri komme på tanken å gjøre det. Hvordan kan vi motvirke denne utviklingen? Hvordan kan vi forhindre at sosiale medier driver oss inn i et nett vi senere ikke kommer oss ut av? Vi må oppdage symptomene og gjennomskue flokkens blindhet.

En måte å gjøre det på er å minne hverandre om hva som ligger i begrepet om toleranse. Et godt sted å starte for å forstå et begrep er å undersøke det etymologisk og forsøke å fastlegge selve grunnbetydningen. Ordet toleranse kommer fra det latinske tolerare og tolerantia som betyr det å utholde og å vise overbærenhet. Siden det ikke krever overbærenhet eller utholdelse å forholde seg til det man liker eller opplever som positivt så forutsetter toleranse at man i utgangspunktet har en negativ oppfatning av et fenomen som man deretter da allikevel kan velge å utholde eller møte med overbærenhet.

For å forstå hva toleranse handler om er det viktig å holde fast ved dette som selve utgangspunktet: Den krever en negativ holdning til et fenomen. Det er samtidig viktig å forstå at toleranse ikke handler om å fornekte eller underkjenne sine umiddelbare negative holdninger eller reaksjoner, det handler snarere om å ha disse, men allikevel velge å bære over med det som vekker disse negative opplevelsene. Når du tolererer noe betyr ikke det at du plutselig liker det du tidligere foraktet eller avskydde. Toleranse endrer ikke din opprinnelige negative oppfatning, det er snarere en måte å håndtere den på.

Toleranse handler ikke bare at man har en negativ opplevelse av et fenomen, men at man i utgangspunktet også er i stand til eller i posisjon til å forhindre dette. Dine meningsytringer vekker et dypt misbehag hos meg og jeg er også i stand til å hindre at du får ytre deg. Din klesstil provoserer meg, og jeg er i posisjon til å presse deg til å endre den. Din livsstil bryter med mine religiøse overbevisninger og jeg kan true deg til å endre den. Med andre ord, toleranse er et fenomen som gjør seg gjeldende når man i tillegg til å ha en negativ opplevelse av noe eller noen – oftest noen – også er i stand til å forhindre dette man har en negativ opplevelse av.

Toleranse som fenomen er først aktualisert når en person som har negative oppfatninger av et fenomen, og som også er i stand til eller i posisjon til å forhindre allikevel velger å ikke gjøre det. Det er i selve dette valget at toleransen kommer til uttrykk. Toleranse er slik sett helt grunnleggende knyttet til menneskets frihet. Den er en manifestasjon av friheten – av vår evne til å styre oss selv på tvers av hva omgivelsene forteller oss, og hva følelsene umiddelbart forteller oss. Den er et ektefødt uttrykk for vår frihet.

Det er viktig å huske på at den friheten er viktig. Hvordan skal vi kunne ha et demokrati uten mulighet til å gi uttrykk for våre meninger? Og hvordan skal vi kunne komme frem til best mulig beslutninger uten å utsette våre meninger for motstand? Vi mennesker er feilbarlige vesener – og den eneste måten å håndtere det på er å tåle at andre gir uttrykk for uenighet.

I min nye bok, Intoleransens inntog, går jeg nærmere inn på denne problemstillingen. Les den gjerne

Boken Intoleransens inntog kan kjøpes her:

https://manuskript.no/nettbutikk/intoleransens-inntog/

Relaterte sider

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.