fbpx

Det er i motbakke det går mot toppen

Det er i motbakke det går mot toppen

Når du skal lede et korps med frivillige ildsjeler, kreves det en spesiell type sjef. Varangerfestivalen fant en konstant nysgjerrig svenske med sans for tatoveringer.

-Vi snakker om det kulturelle hjerteblodet. Robert Lundgren (36) lener seg inn over bordet og blir om mulig enda mer intenst i et blågrønt blikk som er rammet inn av et par klassiske Tiger of Sweden briller. Er man svensk, så er man svensk.

Fattigere uten frivillige
– Uten frivilligheten i kulturlivet her nord, hadde alt vært så mye fattigere. Det hadde ikke blitt noen konserter på ditt lokale kulturhus, det hadde ikke kommet verdensstjerner på besøk til den lille byen helt oppe ved iskanten. Og da hadde heller ikke lille Vadsø blitt til verdens midtpunkt denne magiske uken i august. Robert trekker pusten før han kommer med neste,ektefølte innlegg:

– Dette er mennesker som jobber timer etter timer, bak barer, i entreer, de rigger lokaler, selger billetter, kjører biler og slik kunne jeg fortsatt å liste opp alle de oppgavene som må løses for at ting skal gå rundt.

Festival-veteran
Nå er ikke Robert fremmed for festivaler. Hjemme i Sverige bygde han opp og ledet Täfteåfestivalen i Umeå gjennom ti år. Rent musikalsk står hans hjerte nærmeste den opprørske rocken, hvilket kanskje ikke er så rart:

– Pappa var kompis med Thåström. Ja, han. Joakim Thåström, mannen med fartstid i både Ebba Grön og Imperiet. Robert spiller selv gitar og er vokalist i bandet White Foxes. Men så var det dette med alle tatoveringene da?
– Det begynte med en omflakkende tilværelse. Jeg hadde ingen vegg å henge familiebilder på. Derfor tatoverte jeg besteforeldrene mine på armene, forklarer Robert.
På venstre overarm har han også et stort bilde av den
norrøne guden Odin – et symbol på klokskap. Da han nylig ble pappa til en liten sønn, fikk da også gutten navnet Odin. Sånn sett har tatoveringen to betydninger.

En ekte historieforteller
Det var nysgjerrigheten som drev Robert til Norge. Da hadde han allerede erfaring som reporter fra Sveriges Radio. Og det ble NRK Finnmark som ble neste
stoppested. Hvilket passet ham perfekt:

– Jeg elske å snakke med folk. Få dem til å fortelle historiene sine. Akkurat her har Robert en kjepphest som også preger ham som leder: – Du må ikke stå i veien for budskapet. Derfor blir han like irritert når en programleder stikker av med showet uten å forholde seg til intervjuobjektet som når en leder prøver å sole seg i glansen av innsatsen til de ansatte.

Bratt læringskurve
Robert er nå halvveis inn i sin fire år lange åremålskontrakt som sjef for Varangerfestivalen. Dette er en av Norges største jazzfestivaler og også en av Norges eldste festivaler med sine 35 år.
– Det har vært en bratt læringskurve, men det er i motbakke det går mot toppen, sier 36-åringen, som understreker at det ligger en spesiell utfordring i det å lede frivillige:
– Du kan ikke motivere med økt lønn, men til gjengjeld er dette folk som virkelig brenner for noe.

Jakter på kunnskap
Som fersk leder har det vært mye å sette seg inn i, blant annet det å finne balansen å være inkluderende uten å bli kompis med de han skal lede.

Jeg har alltid vært det som vi svenske kaller for «vetgirig», altså sugen på ny kunnskap og nysgjerrig på hva andre mennesker tenker og gjør, sier Robert. Som et ledd i prosessen med å skaffe seg økt kompetanse og flere redskaper i verktøykista, meldte Robert seg på Ledelse i Front (LIF) i regi av NNL.
– Det har vært en veldig lærerik reise og jeg har oppdaget nye sider ved med selv, sier Robert.

Verdifullt påfyll
Innspillene fra programlederne og samtaler med andre deltakere har gitt ham verdifullt påfyll. – Jeg har blant annet fått en bedre forståelse for at du ikke må være redd for å ta beslutninger. Det handler om å være en tydelig leder som staker ut kursen. Samtidig må du ikke overkjøre de rundt deg, men skape en arena hvor de kan få utfolde seg. Dynamikk blir et stikkord her. Etter endt LIF-program gleder Robert Lundgren seg til å gyve løs på festivaljobbingen med fornyet kraft og energi:

– Ja det kan være stress og mas, men jeg har verdens beste jobb!

 

 

Relaterte sider

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.