2010 var en øyeåpner for Grete

2010 var en øyeåpner for Grete

I minuttene før åpningstid har det allerede rukket å samle seg et tyvetalls mennesker på trappene til NAV-kontoret i Tromsø. Ulike mennesker, med ulike behov som bruker ventetiden før dørene åpnes til å sjekke mobilen.

Inne står ansatte på rekke og rad, parat til å bistå. For dem er dette hverdagskost. For Grete Kristoffersen er det nye omgivelser. Hun ble ansatt som fylkesdirektør for NAV Troms like før sommeren.

– I begynnelsen syntes jeg det var overveldende til tider. Flere ganger tok jeg meg i å tenke: nå er jeg i en av mine bratteste læringskurver! Men, jeg søkte denne stillingen med viten og viljen altså. Det har med verdigrunnlaget som ligger i bunn og det viktige samfunnsoppdraget som skal løses, forklarer Kristoffersen.

“Jeg kunne rett og slett ikke la denne sjansen gå fra meg.”

For den nye fylkesdirektøren er det er det alfa og omega at verdigrunnlaget på arbeidsplassen er i samsvar med egne verdier. Hun kaller det den røde tråden i hele sitt arbeidsliv. Samfunnsengasjementet har fulgt henne helt fra skoledagene i lille Gamvik på Finnmarkskysten.

– Jeg brenner for å utvikle store og små samfunn og arbeidsplasser, og klarer ikke la engasjementet mitt ligge. Når ⅓ av statsbudsjettet går via NAV, vil jeg si at vi har ett av de største samfunnsoppdragene i hele Norge. Jeg kunne rett og slett ikke la denne sjansen gå fra meg.

Som statsviter er hun veldig opptatt av helhet og sammenheng. Hvordan saker og ting i et samfunn og på en arbeidsplass henger sammen. Noe hun har tatt med seg inn i sin nye ledergjerning.

– Fartstiden min i NAV er foreløpig kort, men det jeg har gjort til nå er å bli kjent med organisasjonen og være i opplæring på samfunnsoppdraget vårt. Jeg har også vært ute på noen av kontorene våre for å kjenne på pulsen der. Hvordan er egentlig arbeidshverdagen til medarbeidere? For det er jo der ute, i møte med brukerne, det skjer.

Planen videre er å komme ennå tettere inn på de enkelte medarbeiderne sine, ca 350 i tallet, men også brukernes behov.

– I Tromsø sitter mange av de ansatte på det nasjonale kontaktsenteret, førstelinjen folk møter når de ringer eller sender mail til NAV. Der har jeg avtalt å være med på “medlytt” som det heter. På den måten får jeg en bedre oversikt over hva brukerne spør om når de tar kontakt, hva de trenger hjelp til og hvordan vi best kan bidra.

For Grete Kristoffersen er ikke det å lede noe nytt. På cv’en står både fagleder, prosjektleder, direktør i Næringsforeningen i Tromsø-regionen og utviklingsdirektør i Bodø kommune.

Likevel regner hun 2010 som et før og etter-år når det kommer til ledelse. Det var nemlig da hun deltok på Hovedprogrammet til Nordnorsk Lederutvikling.

“Det var året hvor jeg for alvor fikk opp øynene på hvor viktig det er å trene i selve lederrollen.”

– Det var året hvor jeg for alvor fikk opp øynene på hvor viktig det er å trene i selve lederrollen. I et helt år var det fullt fokus på å bli kjent med meg selv som leder og menneske, mine utfordringer og egenskaper. Den innsikten har hjulpet meg til å bli en bedre leder.

Verktøykassen hun fikk med seg fra Hovedprogrammet har vært hyppig brukt i tiden etter 2010, både når hun setter sammen nye team og når hun disponerer sin egen tid. Delegering og tillit er noe som trekkes hyppig fram.

– Under programmet fikk jeg kastet nytt lys over hvor viktig det er å delegere som leder, det å stole fullt og helt på andre og å holde fast på at det er andre som er bedre enn meg på sine felt. Jeg trenger ikke være den som har full kontroll over alle delene i verdikjeden til en hver tid, for meg er det mer givende å se medarbeidere få til oppgavene selv. Jeg kjenner stor glede når mine medarbeidere mestrer og blomstrer.

For Grete er det viktig å utvikle seg som leder. Når vi møter henne har hun akkurat kommet hjem fra Lofoten, en tur i regi av Opptur, NNLs lederutviklingsprogram i med naturen som ramme.

– Jeg ser på det som en naturlig forlengelse av hovedprogrammet, for det er viktig å fortsette å fylle på verktøykassen. Også er det jo fantastisk å kunne være ute i naturen samtidig.

Selv om fartstiden i NAV-systemet ikke er den lengste har hun klare visjoner for framtiden. Men hun kjenner en viss ærefrykt når det kommer til å veilede ungdommen i nord.

“Det store spørsmålet er hvordan vi skaper nye og framtidsrettede jobber i nord.”

– Jeg er veldig opptatt av utviklingen i Nord-Norge. Det store spørsmålet er hvordan vi skaper nye og framtidsrettede jobber i nord. Det hender jeg blir liggende våken og tenke: oi, nå kreves det mer av ungdommene våre. For det å få ungdom ut i aktivitet og arbeid er vårt viktigste mål i tiden framover. Jeg kjenner en viss ærefrykt på det området. For hva er gode utdannings- og karriereråd for ungdommen vår framover, spør hun retorisk.

Alt i alt mener hun at både næringslivet og folka i nord er omstillingsdyktige. Ifølge Grete ligger det i den nordnorske folkesjela.

Hun tror landsdelen kan spille en viktig rolle innen miljø- og kunnskapsbaserte næringer i årene som kommer. Også fiskeri og turisme trekkes fram som vekstnæringer med stort potensiale.

For organisasjonen NAVs egen del står også store omstillinger på trappene. Fylker skal slås sammen til regioner, kontorstrukturen evalueres og digitaliseringen utfordrer kompetanse og arbeidsmetoder.

– Om 5 års tid kommer vi til å ha et helt annet NAV i nord enn det vi er vant til. Endringene er helt nødvendig for at vi skal kunne se arbeidsmarkedet i en større sammenheng, da kanskje primært i Troms og Finnmark.

Hun spår også en større geografisk fleksibilitet når det kommer til det å skaffe seg arbeid.

– Jeg tror faktisk det vil bli et behov som tvinger seg fram. At vi mer enn før flytter på oss, dit til hvor de spennende arbeidsoppgavene er. Vi blir fleksible arbeidsnomader, som jeg liker å kalle det.

Relaterte sider

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.