20 studiepoeng med NNL og UiA

20 studiepoeng med NNL og UiA

"En verdifull læring, som jeg tar med meg videre i livet. Jeg er glad jeg har vært med på dette"

“Her kommer min eksamensbesvarelse. Det var mye mere jobb enn jeg trodde. Slik jeg ser på denne oppgaven er veien fram viktigere enn selve sluttproduktet, den besvarelsen som du nå mottar i dag. Jeg har lært utrolig mye på veien som jeg kommer til å bruke videre i min rolle som leder. Operatørene på anlegget har vært involvert i prosessen, og de har nok også lært en del underveis. De gjør mye bra på anlegget, men nå er de forhåpentlig mere bevisste på hva de gjør bra. Kunnskap om hva man gjør er vel det viktigste man må ha for å utvikle seg videre”.

“Ellers vil jeg takke for at dette opplegget er laget slik at vi, som har gått LIF, får muligheten til å prøve og få formell kompetanse. LIF har for meg vært verdifull læring, som jeg tar med meg videre i livet. Jeg er glad jeg har vært med på dette”.

Arild Strøm – driftsleder

Dette er en av mange gode tilbakemeldinger på muligheten til å fordype seg i et prosjekt i egen bedrift og samtidig få studiepoeng. LIF får bare gode tilbakemeldinger, hvor et utsagn går igjen: «det som har vært det beste med LIF er at jeg har fått muligheten til å bli så godt kjent med meg selv». Ellers utrykker deltakerne som velger å ta «eksamen» på LIFs bedriftsprosjekt blant annet: «Jeg vil anbefale alle å ta denne ekstra utdanningen, den ga meg et dypdykk».

Etter at lederne underveis og etter et lederprogram, i henholdsvis LIF-regi eller et av NNLs bedriftsinterne program, får tid til å la kursinnholdet synke inn og bruke teorien i kjente omgivelser i egen bedrift har vist seg å være verdifullt.

«Det har vært en personlig reise fra starten av Ledelse i Front (LIF) til innlevering av denne oppgaven. I tiden imellom har jeg overført teori til praksis, jeg har lært å se arbeidsplassen min igjennom nye øyne og erfart mye om meg selv som leder».

NNL og Universitetet i Agder

Siden 2014 har NNL hatt et samarbeid med Universitetet i Agder (UiA) hvor det blir gitt mulighet for å kombinere lederprogram i regi av NNL, og samtidig tilby studiepoeng. Frank Egeland, har vært tilknyttet NNL siden 2005 og har arbeidet ved UiA siden 2002. Det er hovedgrunnen til at NNL fikk til et samarbeide med universitetet i sør. Tilbudet ble primært opprettet med tanke på Ledelse i Front (LIF) som er et av NNLs åpne program. I tillegg har NNL siden 2017 kunnet tilby ordningen til bedriftsinterne program som har et omfang og faglig innhold som minst tilsvarer LIF-kvalitet.

Bedriftsprosjektet

Alle som har deltatt og deltar på LIF vil møte et innholdselement som heter bedriftsprosjektet. Dette prosjektet skal gjennomføres innen tredje samling. Prosjektet skal inneholde ledelse, det skal være resultatgivende for virksomheten og «inneholde et element av nyskaping». Det vil si at det IKKE skal være arbeidsoppgaver som «du normalt sett gjør uansett». Dette bedriftsprosjektet danner et fint grunnlag for en eksamensbesvarelse – det som omhandles her.

Siden 2014 har 53 deltakere gjennomført et prosjekt i egen bedrift, meldt seg opp som studenter ved UiA og levert en rapport som har gitt dem 20 studiepoeng. Et årsstudium på Universitet og høyskole gir 60 studiepoeng. Av disse 53 er det 7 ledere fra bedriftsinterne program som har deltatt på denne ordningen. Studiet følger alle krav og regler som er satt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Oppgavene sensureres av to sensorer, hvert tredje år er det en sensor som er såkalt ekstern. Det vil si at sensoren arbeider ved et annet universitet en UiA.

«Prosessen med bedriftsprosjektet har vært svært lærerik og har gitt Nova Seas økonomifunksjon en ny dimensjon i arbeidshverdagen når det kommer til arbeidsmetodikk. Gjennom samlingene på LIF og bedriftsprosjektet har jeg blitt mye mer bevisst mine personlighetstrekk, min atferd som leder overfor avdelinger og hvordan dette kan påvirke kulturen. Jeg er veldig takknemlig for det jeg har lært og vil anbefale både kurs og oppgaveskriving til andre som vurderer dette».

Jørgen Aakre – økonomisjef Nova Sea

Motivasjon og gjennomføring

Henrik Ibsen (1867) legger disse ordene i munnen på Peer i tredje handling av Peer Gynt: «Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke!»

Det er mange som syntes eksamensordningen NNL legger til rette for er god. Å melde seg opp til eksamen er et tilbud til de som ønsker det. NNL opplever at de som velger å levere inn eksamensoppgave får en sterkere effekt og nytte etter gjennomført program. De som leverer, leverer veldig bra.

Merverdi for deltaker og bedrift

Karakterer er ikke det viktigste med en slik endringsprosess som bedriftsoppgaven legger til rette for. Teori fra NNL sitt lederprogram, for eksempel LIF, legger grunnlaget for eget prosjekt. Lederen bruker teorien både til planlegging, gjennomføring og ikke minst vurdering.

Rapporten som utløser studiepoengene, er egentlig en beskrivelse og vurdering av arbeidet som er gjennomført i egen bedrift. Oftest fører prosjektene til en fysisk eller økonomisk positiv endring. Men dette er ikke det mest gledelige. Nei, det er at så godt som alle deltakerne rapporterer om den merverdien de har opplevd ved å først kunne gjennomføre et nyttig prosjekt og samtidig fortelle at den humane kapitalen øker, det vil si en økning i egne og medarbeideres kunnskaper og ikke minst ferdigheter.

Det å gjennomføre et arbeid ved å lede endringsprosessen sammen med medarbeidere gir en merverdi for alle deltakerne. Flere av prosjektene som er gjennomført beskriver hvordan medarbeiderne blir trukket inn, hvordan de også blir beviste på eget arbeid og egen kompetanse. I en av oppgavene som ble levert nå i vår (2021), er dette en del av resultatet med arbeidet:

«Det har vært viktig å skape en bevissthet rundt egne måloppnåelser, stille krav til seg selv og sitt arbeid. For å vekke nysgjerrighet hos de ansatte stiller man spørsmål med fortegnet, hvorfor? Med spørsmålet hvorfor har kunnskapen vokst fram. Hvorfor skjer dette? Hvorfor skal det være slik, hvorfor gjør vi ikke slik? Interessen for faget har gitt nytt syn og muligheter. Kompetansen heves i takt med at flere ønsker å utvide egen fagkompetanse, fagdiskusjoner internt på avdelingen og på tvers av skiftene»

«…Min opplevelse er at de ansatte er mer engasjert og viser større arbeidsglede».

Å skrive en akademisk oppgave

Å skrive er å tenke. Skriving «utvikler tankekraften», ved å sette ordene ned på papiret ser vi hva vi tenker (Moi, 2019, s. 21). Skriftlighet skaper rom for egenrefleksjon. Skriving er en unik læringsarena hvor vi først gjør noe, så danner vi oss bilder av det vi har gjort for til slutt å beskrive dette i det skriftlige ords form. Skriving krever en koordinering av øyne, hjerne og hånd, og aktiviserer begge hjernehalvdeler (Emig, 1977).

Vi vet altså at skriving er et godt verktøy for å utvikle tanken og bidra til å bli mer ryddige og systematiske. Men som salige Ibsen sa i Peer Gynt (se over) eller som NNL sier i sin teori om strategi er det det første skritt som oftest er vanskeligst.

Flere av lederne som ønsker å ta studiepoeng kvier seg for skrivingen. Ved alle skrivearbeid, også for relativt erfarne skribenter, kan det ofte være lettere å foreta seg noe annet og skyve på en skrivestart. For de fleste faller det letter å utføre noe praktisk som å lede et endringsarbeid i egen bedrift. Vi i NNL har de siste årene tilbudt det vi kaller for et skriveverksted. Her får deltakeren oppstarthjelp og tilbakemelding på det som er skrevet. Ut fra tilbakemeldingene har dette vært et riktig tiltak.

Eksamensrapporten er disponert slik en akademisk oppgave skal (Innledning, problemstilling, metode, teori, gjennomføring i bedrift, resultater og til slutt oppsummering/konklusjon og avslutning) i avslutningsdelen ser forfatteren fremover. Hva gikk bra og hva må det arbeides videre med og eventuelt endres. I bedriften som siteres ovenfor har alle medarbeiderne blant annet bestemt seg for å ta fagbrev, og det er de godt i gang med.

Skrevet av: Frank Egeland, Programleder NNL og førstelektor UiA

Frank Egeland

Emig, J. (1977). Writing as a Mode of Learning. College composition and communication, 28(2), 122-128. doi: 10.2307/356095

Moi, T. (2019). Å skrive er å tenke. I K. Isakesen & H. P. Blad (Red.), Min metode: Om sakprosaskriving (1 utg., s. 15-23): Cappelen Damm.

 

Relaterte sider

Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.