w

– Derfor velger vi å bruke NNL

Når Riksadvokat Tor-Aksel Busch trenger hjelp til utvikling og kompetanseheving er det Nordnorsk Lederutvikling som er førstevalget.

24.03.201714:03 Marlen Andersen

Det norske Riksadvokatembedet troner på toppen av jussen høyborg. De skal skille rett fra galt. Og når de trenger nye impulser, er det Nordnorsk Lederutvikling som tar jobben.

Han er en legende innen norsk juss og rettspleie. Tor-Aksel Busch har vært Riksadvokat siden 1997. Før det var han assisterende riksadvokat i 10 år. Navnet hans dukker opp når du går gjennom sakene som har preget Norge de siste tiårene. Treholt, Orderud, Nokas, Kristoffer-saken, 22. Juli, Monica-saken, ordføreren i Bergen..


DEN STORE FORSKJELLEN

Listen kunne fylt flere A4-sider, men det er ikke alltid de mest sensasjonelle sakene som gjør inntrykk. Noen ganger handler det om vanlige mennesker.

– En dag kom det et brev, forteller Tor-Aksel Busch. Brevet var ikke langt, det besto av en og en halv setning, helt uten juridiske vurderinger og fakta. Avsenderen var en mor som hadde mistet datteren sin i en trafikkulykke. Saken ble henlagt av det lokale politidistriktet og statsadvokaten. Men moren klarte aldri å slå seg til ro med denne konklusjonen. Løsningen ble et brev – halvannen linje med bønn om hjelp – til Riksadvokaten.

– Vi valgte å kalle inn saken, sier Busch. Det førte til, etter en lang og omstendelig prosess, at to personer ble dømt til lange fengselsstraffer. Tilbake satt en mor som til tross for det brutale tapet formentlig følte at rettferdigheten hadde skjedd fyllest.


JUSSENS HØYBORG

Det norske Riksadvokatembetet ble vedtatt ved lov i 1887 og startet sitt arbeide i 1890. I dag, 126 år senere, er Busch Riksadvokat nummer 12 i rekken. Det er med andre ord snakk om en eksklusiv gruppe personer, de som befinner seg på toppen av den juridiske næringskjeden. Busch har kontor i en anonym bygård i Oslo sentrum, kun et værslitt messingskilt varsler om at dette er arbeidsplassen til noen av Norges skarpeste jurister. Selv på innsiden er lokalene overraskende nøkternt innredet, som om interiørarkitektene har lyttet til ett av Busch sine mantra:

– Det handler ikke om penger, men om personer.

Det henger en eim av høytidelighet, blodig alvor og demokrati her inne. Som om bøkene til Johs. Andenæs – de som står i bokhylla på møterommet – hvisker stille om straffeprosessloven, subsumering og presedens. Her er det lite kirsebærparkett og oljet valnøtt, men desto mer følelse av ansvar – og et ord til. Det ordet står ikke skrevet noe sted, det finnes ingen skilt eller plakater. Så er det da heller ikke så mye et ord som et begrep. En tilstand. En rettesnor.

SAMFUNNSOPPDRAGET

– Ja, vi er veldig tydelige på at vi forvalter et samfunnsoppdrag, sier Busch. Et ord som fort kan bli en floskel eller klisjé, men her – i andre etasje i Oslo sentrum – er ordet en operativ arbeidsordre. Og igjen, det handler ikke om penger. For selv om lønnsnivået i staten har bedret seg kraftig de senere årene, så jobber du ikke hos Riksadvokaten for å bli rik.

– For å si det sånn, jeg har fått noen jobbtilbud opp gjennom årene som ville ha gitt meg en dramatisk høyere lønn, medgår Busch. Men det var aldri aktuelt å skifte beite til den sivile delen av bransjen. Det har alltid fristet mer å forvalte samfunnsoppdraget.

 – Det er jobben vår å skille mellom rett og galt, sier Busch.

Med vi mener han seg selv og rundt 25 ansatte på kontoret. I tillegg har de ansvaret for rundt 100 statsadvokater fordelt på 10 regioner rundt om i landet. Riksadvokaten får inn alle saker hvor det er aktuelt med lovens maksimumsstraff, alle drap, mordbranner, grove narkotika- og seksualsaker.

– Vi får daglig innblikk i samfunnets skyggesider. Det som kanskje gjør størst inntrykk er saker hvor det er barn involvert, medgir Busch.

Dermed blir det en hårfin balanse å forholde seg profesjonelt til jobben uten at man blir verken avstumpet eller selvgod.

– Et tiltak er at vi alltid er to om en sak.
– Litt som kaptein og styrmann på et fly?
– Ja, det kan du godt si.

VANNTETT INTEGRITET

I Norge er Riksadvokatembetet sikret en vanntett integritet i form av at de som jobber der ikke blir valgt inn og de er heller ikke ansatt på åremål. Det er kun Kongen i Statsråd som kan gripe inn. Dette er en ordning som blir betraktet med stor interesse i andre land, med andre løsninger.

– Når det er sagt, så har jeg aldri opplevd formelt eller uformelt press fra politiske myndigheter, understreker Busch.

Så kunne man kanskje tro at dette fort kunne skape en stat i staten, men faktum er at både statsadvokatene og Riksadvokatens folk er oppe til eksamen hver dag.

– Vi må til enhver tid forholde oss til domstolene. De er vårt kontinuerlige korrektiv når det gjelder å vurdere bevis og anvende lovene korrekt. Hvilket igjen betyr at det er ikke hvem som helst som er skapt for å takle denne typen jobb.

– Nei, vi trenger folk som takler press, som kan stå i krevende situasjoner og som heller ikke er redd for å stille spørsmål ved vedtatte sannheter, sier Busch.

TRENGER DE BESTE

Som leder er Busch glødende opptatt av å hele tiden plukke ut og ansette folk som kan tilføre embetet ny kompetanse.

– Vi må være best på alle områder. Derfor er det viktig å ha folk med doktorgrad som kan matche kollegene i justis- departementets lovavdeling, samtidig som vi er helt avhengig av å rekruttere jurister som har operativ erfaring fra politidistriktene og statsadvokatembetene og som kjenner hverdagsutfordringene på kroppen.

Det er også derfor Busch legger stor vekt på utvikling og kompetanseheving. Samarbeidet med Nordnorsk Lederutvikling begynte tidlig på 90-tallet da det ble aktuelt å starte et utviklingsprogram. Etter en vanlig anbudsutlysing endte man opp med et firma som ble valgt ut. Det fungerte ikke.

– Etter den første samlingen satt vi alle med følelsen av at dette ikke var dit vi ville. Dermed endte vi opp med NNL, sier Busch. Riksadvokatkontoret og NNL fant tonen umiddelbart.

– Det handlet mye om den verdibaserte forankringen. Vi skjønte fort at det lå substans bak ordene. Dette var noe som fungerte, sier Busch.

Han var selv med på de første samlingene og nøler ikke et sekund når han skal konkludere:

– Det var meget vellykket. Jeg oppdaget sider ved meg selv som jeg ikke var klar over og fikk et helt annet grunnlag for å jobbe videre.

Busch vil særlig nevne innsatsen til Vebjørn Fagernes som han mener var en sterk pådriver og inspirator til å skape programmer som fungerte. Dette har ført til at Riksadvokaten bruker NNL ved jevne mellomrom når man trenger oppfriskning eller innføring for ferske ansatte

NULLTOLERANSEN

– Her hos Riksadvokaten er vi veldig tydelige på at det ikke er rom for feil eller slurv. Den faglige og etiske standarden må være høy, hvis ikke kan det få fatale konsekvenser for folk – og til syvende og sist – hele samfunnet.

Som leder legger Tor-Aksel Busch stor vekt på det han definerer som den åpne dørs politikk.
– Hver gang vi ansetter nye folk, så tar jeg en prat med dem. Da understreker jeg at det alltid er lov å stille spørsmål og trekke vedtatte sannheter i tvil. Vi skal være et stolt kontor, men må aldri bli selvgode.

Og her er vi inne på et av Busch sine hjertebarn, medarbeiderne. De er ikke ansatte, de er medspillere.
– Sånn sett er jeg privilegert som får lov til å jobbe sammen med enormt flinke folk.


VEIVISERNE

Nettopp dette er med på å avlaste det enorme ansvaret som en Riksadvokat har. For dette er personen som sitter på toppen, som skal være den som treffer den endelige beslutningen.

Selv om det aller meste handler om paragrafer, forskrifter, presedenser, fortolkninger og dommer, så har også Busch og hans folk et selvstendig ansvar for å drive retts-Norge videre. De skal overvåke statsadvokater og politi. De skal korrigere, veilede og rettlede. De skal sette opp de juridiske brøytestikkene som andre kan navigere etter.

Derfor er det heller ikke overraskende at Busch på mange måter er en av de sentrale fadderne til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

– Vi var på en studietur i England for å se på deres versjon av en slik kommisjon. Det var der ideen ble født. I ettertid ser vi nok at dette var et verdifullt tilskudd til den norske rettspleien. Men det er klart, en slik kommisjon blir aldri bedre enn de medlemmene den består av. Så også her ligger det et overordnet ansvar for å sikre en best mulig sammensetning. Etter mitt syn har den fungert godt.

LITT FORT I SVINGENE

Nå er det ikke slik at Tor-Aksel Busch er en hvitvasket engel. Hvis du går ham nærmere etter i sømmene, så har han pådratt seg fartsbøter. Flere fartsbøter.

– Dette er selvfølgelig noe jeg skulle ha sett ugjort, men vi er alle mennesker. Dog, det er viktig å presisere at det kun er snakk om forenklede forelegg, sier Busch.

En annen historie, som han gjerne deler, er fra den tiden han var student. Før han hadde blinket ut jussen som en karrierevei. Det var slutten på påskeferien, en mil til der bilen var parkert og han hadde en brukket treski.

– Der og da kom jeg over et par ski som noen hadde glemt, gule Epokeski i plast. Ikke hverdagskost på den tiden. Jeg testet dem og bindingen passet. Fristelsen var særdeles stor, jeg ville gjerne slippe en mil med brukket ski.

Hva valgte han? Skiene ble stående og det ble ti kilometer med slit og brukket ski. Kanskje var det der og da at den fremtidige riksadvokaten ble formet. En mann med en usvikelig sans for rett og galt. En mann som – bedre enn de fleste – vet at det finnes skumle, juridiske gråsoner.

LA RETTFERDIGHETEN VOKSE

Så hva er det han ønsker, mannen som sitter på toppen av juss-Norge? Flere folk? Større budsjetter?
– Hvis jeg skulle komme med én opp-fordring til våre folkevalgte, så er det at de styrker Økokrim.
– Fordi?
– Fordi dette er et område som utvikler seg i rasende hastighet. Det handler ikke så mye om de sakene de tar til retten, men om alle de sakene som blir liggende på grunn av manglende ressurser.

– Når alt kommer til alt handler det om å skape et samfunn hvor rettferdigheten får optimale vekstvilkår, sier Riksadvokat Tor-Aksel Busch.

 

RUNE NILSEN, BODØ NU RESPONS
Tolvte mann. Tor-Aksel Busch er den tolvte som har fått tittelen Riksadvokat etter at embedet trådte i funksjon i 1890. På veggen bak henger bildene av forgjengerne
RUNE NILSEN, BODØ NU RESPONS
Viktige aktører. Tor-Aksel Busch bruker mye tid på å snakke med andre, sentrale aktører. Her på et møte med politidirektør Odd Reidar Humlegård og justis og beredskaps- minister Anders Anundsen.
RUNE NILSEN, BODØ NU RESPONS
RUNE NILSEN, BODØ NU RESPONS